Ikke helt som ventet nei

Mellomste fikk nytt regntøy, og nye tøfler idag.
Dette skulle han velge selv.
Jeg klarte på ingen måte å overbevise den gutten at lilla regntøy med rosa knapper, ikke var gutteregntøy.
Lille tøfler også, selvfølgelig.
Jeg pleier ikke sette så stort skille, han har både rosa dukkevogn og bilbane.
Gutteklær, og jenteklræ som ikke er typisk jentete.
Men av en eller annen grunn så føle jeg sterkt at som mr, så måtte jeg beskytte ham litt her, han begynner på skole til høsten hvor han ikke kjenner noen, og vi vet ikke hvorfor noen barn blir mobbet.
Han har et øye som ikke virker og det stilles stadig nysgejjrige sprømsål rundt dette, fra både barn og foreldre, og barn legger ikke skul på noe når de spørr.
JEg vet ikke jeg om lilla regntøy med rosa knapper er noe som kan føre til mobbing.

I barnehagen er jeg ikke bekymret, de kjenner ham jo godt, og vil nok ikke tenke noe over dette.

 Spørsmålet er bare om jeg nå etter 17år som mor, plutselig begynte å blir en overbeskyttende hønemor?